Bix - et kunstprosjekt som utforsker tankenes og pikselens miniatyrverden
Spør man folk om hvor mange virkeligheter som finnes rundt oss, vil de aller fleste antagelig svare at det bare finnes én virkelighet som kan beskrives som "virkelig" - nemlig den fysiske. Noe som er feil; det finnes også en annen virkelighet som tar utgangspunkt i kunst, og det er sfæren tankebarn lever i.
Men selv om disse nurkene som er barn av tankenes og drømmenes verden har blitt til i tankene til en kreativ forfatter eller kunstner, betyr det ikke at de er mindre reelle enn fysiske mennesker; tenker man godt etter, kjenner man til tankebarn som aldri har levd et fysisk liv, men som man føler at man kjenner langt bedre enn skaperne deres - eksempelvis Donald Duck, Ole Brumm, Mummitrollet, pingvinen Pingu, Pippi Langstrømpe, James Bond, Sherlock Holmes, Harry Potter, Dracula, samt en lang rekke andre dyr eller mennesker som har blitt gjort levende gjennom bøker, film eller teater.
Da vi var små, hadde vi et rikt, godt utviklet fantasiliv der det var helt naturlig at kosedyr og bamser fikk navn og var høyt elsket; sett med øynene våre hadde de både følelser og sjel, og representerte trygghet. Etter hvert som man vokste opp og vinket farvel til barndommen, endret også forholdet til fantasien seg, og man ble voksen - og kjedelig.
Samtidig er det ikke alle som tar avskjed med barndommens evne til å forestille seg ting, og navn som Walt Disney, Carl Barks eller Astrid Lindgren blir høyt verdsatt etter å ha skapt tankebarn som generasjoner av barn og voksne lett kjenner igjen og har hatt stor glede av; tankebarn som er blitt en del av virkelighetsforståelsen vår til tross for at de aldri har eksistert i en fysisk, tredimensjonal verden, og ingen regerer på at endene i Andeby snakker selv om dyrene i parken ikke gjør det - i tankebarnas verden er fri dikting ikke bare tillatt, men dette er regelen, og fantasien får fritt spillerom.
Spørsmålet mitt er derfor: I et samfunn der det er så mange som sliter med angst, depresjon eller andre ting og man propper i seg piller i alle regnbuens farger - hvorfor gir man ikke større rom for tankebarn og anerkjenner deres evne til å utvikle kreativitet og livskraft ...?
Å skape et tankebarn
Skriver man noe så enkelt som at Kari gir et eple til Ola, har man med noen få ord laget to tankebarn; Kari og Ola. Men for at disse tankebarna skal fremstå som noe mer enn to overfladiske skikkelser uten at man vet mer om dem enn navnene deres, er man nødt til å grave litt dypere og spørre seg hvem de egentlig er; hvor gamle de er, hvordan de ble kjent, hva grunnen er til at Kari vil gi Ola dette eplet, når på dagen dette skjer, hvilken årstid man er i når eplet overrekkes, hvordan de er kledd, i hvilket år eller tiår hendelsen finner sted, hva Kari drømte om natten i forveien, hvordan rommet og skrivebordet hennes ser ut, hva hun tenkte like før hun rakte Ola eplet; hvordan vil dette påvirke livet deres når de 20 år senere kanskje er blitt gift og har tre barn samtidig som Ola stresser i jobben som underbetalt reklamedesigner - og sist, men ikke minst: Hva mener Kari og Ola selv om at man skriver at Kari gir Ola eplet; er dette noe hun virkelig vil?
Her er Kari og Ola to tankebarn som har blitt til ved at man simpelthen skriver om dem; to tankebarn som ikke har egen vilje, men føyer seg etter tekstforfatterens ønsker, noe som er det rette når det er snakk om mennesker som har det vanskelig og trenger et fast, trygt holdepunkt i livet; nettopp trygghet er et viktig stikkord når tilværelsen blir for tung og mørk, og både trygghet og håp finner man i et eventyr man vet alltid ender godt.
Men for dem som allerede er trygge på seg selv, finnes det flere muligheter - etter hvert som handlingen utvikler seg og man gir tankebarna liv ved å forestille seg hvordan det må føles å betrakte verden med Kari eller Olas øyne, vil de også få egne personligheter der viljen deres kommer til syne, og det er på ingen måte åpenbart at Kari skal gi Ola eplet når man vet at hun er sur på ham; hvorfor skal hun gjøre noe som er i strid med personligheten hennes når man vet at hun heller foretrekker å ta egne valg og leve sitt eget liv ...?
Ergo spiser Kari opp eplet selv uten å tenke på sultne Ola eller forfatteren av teksten; et eksempel på et tankebarn som viser sterk vilje er Streken (La Linea), der hovedpersonen er i stadig opposisjon til vedkommende som tegner ham. Likevel - tankebarn er fortsatt tankebarn og kan aldri bli mer enn dette; de er og forblir barn av menneskenes fantasi.
Å skape et tankebarn fra bunnen av er både lærerikt og fascinerende; hvordan ser verden egentlig ut sett gjennom en annen sjel; hvordan føles det å være vedkommende? Det er dette forfattere gjør når de skriver en bok; i desto større grad man kan leve seg i tankebarnas liv, desto bedre blir boken. Når man på den annen side bare leser den eller ser en film, blir man passivt vitne til hva som skjer med tankebarna, enten det er Donald som krangler med naboen, eller en stakkars vampyr som ikke klarer å komme seg ut av likkisten sin; det er først når man begynner å skape egne tankebarn at mulighetene på dette feltet åpenbares fullt ut; menneskets fantasi har ingen grenser, og det samme gjelder tankebarnas virkelighet - absolutt alt er mulig bare man bestemmer seg for det.
Hva handler kunstprosjektet om?
Prosjektets funksjon er todelt; hensikten er å skrive et dikt eller en tekst slik et tankebarn ville ha skrevet det - man skal hjelpe til med å skrive ordene rent fysisk, men la tankebarnet bestemme hvordan diktet eller teksten skal utformes, og legge dette i en liten piksel. Kort sagt er dette ikke dine egne tanker; dette er tankene til tankebarnet ditt.
Først må man altså skape et eget tankebarn, og som eksemplet med Kari, Ola og eplet viser, er dette svært enkelt; det var noe vi alle klarte som barn. Føler man seg fortsatt usikker på hvordan man kommer i gang, kan man ta en titt på eventyret om Pingu og vennene hans som jeg selv er med på å skrive; der ser man tydelig hvordan tankebarna i eventyret blir til, og skulle man stadig være usikker, kan man sikkert komme i kontakt med andre som man kan skrive en fortelling sammen med, og utvikle handlingen og personligheten til tankebarna i fellesskap.
Videre er det altså snakk om å legge diktet eller teksten i noe så lite som en piksel; et mikroskopisk rom som er den minste enheten man finner i det digitale universet, og la denne vesle pikselen bli et symbol på at det tilsynelatende umulige likevel er mulig. En piksel er nemlig ikke bare en piksel, slik mange muligens tror. Fakta er at en piksel består av bits og bytes, og kombinasjonen av disse kan gi pikselen en ny dimensjon som er i stand til å uttrykke noe langt mer enn den overfladiske fasaden man får øye på; ved å bruke en teknikk som kalles steganografi kan man relativt enkelt "åpne" pikselen, og fylle den med informasjon.
I bunn og grunn handler dette om samme prinsipp som tankebarn; begge deler kan åpne døren til en helt ny verden; en så liten, men likevel så stor verden.
Brian M. Janice
https://www.brian.no
post@dracula.no
Eksempel på hva man kan fortelle i en piksel
Man har en rød piksel som inneholder en blå piksel, som igjen inneholder teksten "Også noe tilsynelatende lite og ubetydelig kan åpne døren til en stor verden."
Slik ser den røde pikselen ut, som inneholder begge deler; den er på 290 bytes:
Etter å ha åpnet den røde pikselen, finner man en blå piksel, der størrelsen er 180 bytes:
Og når man åpner den blå pikselen, finner man tekstfilen eksempel.txt med en størrelse på 82 bytes og teksten "Også noe tilsynelatende lite og ubetydelig kan åpne døren til en stor verden."
Slik går du frem for å lage din egen Bix
1. Ved å trykke på "Velg pikselens farge", åpnes en fargepalett.
2. Velg fargen du ønsker at pikselen skal ha; kanskje en farge som avspeiler følelsene dine akkurat nå.
3. Velg hvilket format du vil laste ned pikselen i; PNG eller JPEG.
4. Last ned pikselen; den får navnet bix.
Det å lage en piksel forklart med skjermbilder:
Ved å trykke på "Velg pikselens farge", åpnes en fargepalett.
Velg fargen du ønsker at pikselen skal ha.
Velg hvilket format du vil laste ned pikselen i; PNG eller JPEG.
Last ned pikselen.
Den får automatisk navnet bix, men dette kan naturligvis endres.
Koding
5. Åpne pikselen din, og velg et dikt eller en tekst som skal legges i den.
6. Velg et bildeformat du ønsker å lagre den kodede pikselen i; man kan velge mellom PNG, JPEG, GIF, WebP, TIFF, ICO eller Bilde (samme format som inndata uten konvertering).
7. Lag et passord dersom du ønsker at pikselen skal være passordbeskyttet; dette er valgfritt.
8. Trykk på "Lag kodet piksel"; det fører til at diktet/teksten din lagres som en del av pikselen, og filen "kodet_piksel" lastes ned i bildeformatet du har valgt. Alt skjer lokalt i nettleseren din, slik at dette er fullstendig trygt å bruke; som Linux-bruker legger jeg stor vekt på sikkerhet i kodene jeg lager, og siden kan brukes offline.
Skjermbilder av koding:
Åpne pikselen din.
Når pikselen er åpnet, ser man et miniatyrbilde med opplysninger om filstørrelse.
Velg et dikt eller en tekst som skal legges i den.
Og man ser navn på tekstfilen og filstørrelsen.
Velg et bildeformat du ønsker å lagre den kodede pikselen i; man kan velge mellom PNG, JPEG, GIF, WebP, TIFF, ICO eller Bilde.
Lag et passord dersom du ønsker at pikselen skal være passordbeskyttet; dette er valgfritt.
Trykk på "Lag kodet piksel"; det fører til at diktet eller teksten din lagres som en del av pikselen.
Filen "kodet_piksel" lastes ned i bildeformatet du har valgt.
Når filen er lagret, får du en bekreftelse på dette.
Dekoding
9. Åpne pikselen din, og skriv passord hvis du eventuelt har brukt dette ved koding - uten passord er det bare å gå videre til punkt 10. Dersom man skriver feil passord eller ikke oppgir passord til tross for at man har brukt dette, kan man fortsatt laste ned en fil med riktig filnavn, men denne filen vil være uleselig. Kort sagt trenger man riktig passord hvis passord er blitt brukt i utgangspunktet.
10. Trykk på "Hent dikt eller tekst"; du vil da få muligheten til å lagre diktet eller testen som er i pikselen.
11. Man har også muligheten til å legge andre piksler i en piksel; dette gjør man ved å ved koding legge inn en allerede kodet piksel i stedet for tekst. Ved dekoding kan den andre pikselen åpnes som før; den dekodede filen vil være identisk med filen som ble kodet, og derfor kan man legge utallige piksler, den ene i den andre, i pikselen dette lagres i; datamengden vil da øke, men pikselen vil fortsatt være og se ut som en piksel.
Hvis man åpner den røde pikselen eksempel-piksel-1.png som jeg brukte i eksemplet øverst på siden og dekoder den, kan man hente ut den blå pikselen eksempel-piksel-2.png, og dekoder man denne pikselen, får man eksempel.txt.
Skjermbilder av dekoding:
Åpne pikselen din.
Etter at pikselen er åpnet, får man se et miniatyrbilde av den samt filstørrelse.
Trykk på "Hent dikt eller tekst"; du vil da få muligheten til å lagre diktet eller testen som er i pikselen.
Dette lagres med filnavnet som ble brukt ved koding.
Og blir bekreftet med en melding.
Undersøk mappe med piksler for å se etter innhold
12. Ved å åpne en mappe med piksler eller andre filer, får man automatisk oversikt over hvilke piksler som er kodet med metoden som er blitt brukt i dette prosjektet.
Til ettertanke: Du er den eneste, den vakreste
- en tekst jeg skrev etter at en jeg hadde gått på skolen med, tok livet sitt
Har laget en hvit piksel med et bilde av en håndskrevet versjon av denne teksten (størrelse: 2,5 MB); den kan lastes ned.
Du er den eneste, den vakreste ...
... fordi man kan lete over alt uten å finne noen som deg; fordi de varmeste følelsene dine utstråler krystaller av skjønnhet og lengsel. Fordi du lever, fordi du er til. Ingen annen kan føle det du gjør, ingen annen kan drømme det du drømmer, ingen annen kan gjenspeile de uuttalte ordene i smilet ditt, ingen annen kan gråte tårene dine; du er den eneste, den vakreste.
Derfor er det trist at så mange fokuserer på tomme ting som utseende og perfeksjon, og folk bryr seg mer om mobiltelefonene sine enn om hverandre. Vet du - ei jente jeg var forelsket i, slanket og slanket seg før hun til slutt døde av anoreksi, liksom jeg også kjenner flere som har tatt livet sitt, så du skjønner kanskje at når man skuer mot uendeligheten som fyller nattens skimrende stjernehav og kan se det hele i perspektiv, forstår man hvor små og sårbare menneskene i grunnen er.
Årene går og går, og det som nå sprudler av håp og forventninger, vil uunngåelig falme hen; sommeren man ser frem til, er over før man vet ordet av det - og hun som idag beundrer speilbildet sitt, vil om noen få tiår kunne se en rynkete, melankolsk skygge av det som en gang var; de nye lekene vi fikk da vi var barn, er blitt gamle og utbrukte, lik visne roser som sakte løser seg opp i støvet på et knirkete loft, glemt og forlatt.
Det eneste som på godt og ondt vil fortsette å leve videre, er resultatet av handlingene våre; det vi gjør nå, påvirker ikke bare dagen idag, men også morgendagen - grunnen til at jeg kan skrive dette, er at for mange tusen år siden ble ei jente glad i en gutt, og sammen fikk de en baby som er en av forfedrene mine; uten denne vesle babyen som vokste opp i en fjern fortid hadde ikke jeg kunnet se dagens lys; intet menneske er en øde øy, heller ikke du.
For det er en mening med alt, og du er den eneste som kan leve livet ditt; verden trenger deg mer enn du aner og det er en grunn til at du er til - du er vennen noen savner, mennesket noen bryr seg om. Det er likegyldig hvordan du ser ut eller hvem du er; summen av et menneskets liv er ikke dets ytre, men dets handlinger - utseendet eller hudfargen betyr ingenting; handlingene betyr alt.
Så ta godt vare på deg selv, og lykke til videre på alle måter; glem aldri hvor umåtelig verdifull og uerstattelig du er - et fantastisk menneske som er i stand til å endre verden slik bare du kan gjøre det.
Nettopp fordi du er den eneste, den vakreste.
B.